Skjema og lover – utstilling

Utstillingsreglementet:


Vaksinasjonsskjema – ny utgave for utfylling på pc:

Husk å tydelig markere ringnr på duene som medbringes fremvisning for dommer, også for salgs/bytteduer

Påmeldingsskjema for sesong 24/25 oppdatert:

Husk at unge duer er siste 2 års avl, for sesong 24/25 vil det si duer født 23/24

Påmeldingsskjema web: https://norskrasedueforbund.no/pameldingsskjema/


Poengskalaen:
Poengskalaen går i prinsippet fra 0 – 100 poeng, men i praksis brukes skalaen i Norge kun fra 90 – 97 poeng.
Er det en absolutt toppdue i en rase, kan den altså oppnå 97 poeng og dermed gullmedalje.
At skalaen ikke anvendes fullt ut er begrunnet med at ingen due er så perfekt som standarden, derfor gis kun 97 poeng til toppduen.
Kan duen i den andre enden ikke oppnå 90 poeng, betrakter vi den som atypisk for rasen og gir UP = uten poeng.

Poenggivningen:
97 poeng:
fremragende på alle vesentlige punkter i forhold til det nåværende oppdretterstadiet i den angjeldende rase eller variant.

96 poeng:
tildeles duer, hvor det kun ønskes et enkelt punkt bedre i forhold til standarden.

95 – 93 poeng:
tildeles duer uten feil, men hvor flere punkter ønskes bedre i forhold til standarden.

92 – 90 poeng:
tildeles duer med feil i forhold til standarden, og hvor en eller flere punkter dessuten ønskes bedre.

UP – uten poeng – gis duer som helt mangler rasepreg, eller har andre grove feil

Poengkortet:
Dommeren utfyller ved bedømmelsen et poengkort med sin kritikk av duen.
Bedømmelsesrekkefølgen er angitt øverst på kortet i prioritert rekkefølge.
Heretter følger kritikkfeltet, som er oppdelt i 3 deler – nemlig:

1: Fordeler
2: Ønsker
3: Feil

Nederst på kortet er det et felt, hvor poengtallet skrives.
Og naturligvis skal dommeren underskrive kortet.

Kortet henger på utstillingsburet, slik at publikum kan se begrunnelsen for poenggivningen, og etter utstillingen får oppdretteren kortet med hjem, og vurderingen kan inngå i det videre avlsarbeidet med duen.

Kritikken på kortet er kort og presis, og det anvendes i videst mulig omfang samme terminologi av dommerne.


Liste over utelukkelsesfeil:

Utstedt av Den Europeiske Standardkommisjonen.


Medfødte avvikelser:

Dyr uten gjenkjennelige rasekjennetegn.

Tydelige krysningsdyr.

Dårlig utviklede dyr.
(Bemerk: Så unge at de ennå befinner seg i utviklingsstadiet, disse dyr kan man gi ”U.P.)

Dyr med den foreskrevne ring, men en avtakelig ring.

Korrekt påviselige deformiteter i skjelettet.

Sterkt skjeve brystben i S-form eller U-form.
(Bemerk: Dyr med mindre deformt brystben, hvor det ikke er tydelig S- eller U-formet skal trekkes passende i poeng).

Spaltet brystben.

Deformerte tær, manglende tånegl og svømmehud.
(Bemerk: De tre siste ting gjelder ikke for sterkt sokkede duer).

Deformerte nebb.

Korrekt påviselige abnormaliteter av fjærdrakt.

Spaltfjær i halen.

Sterkt hengevinget.

Sterkt «Stülpflügel». (Dette oppstår når armsvingfjær ved lukket vinge ikke ligger tett til hverandre, men er trykket ned under kroppen og dermed lar ryggen være åpen.
(Ved raser med meget lange slagfjær kan det være vanskelig å oppnå perfekt vingeføring).

Mere enn 11 og mindre enn 9 slagfjær på en eller begge sider.

Vekselslagfjær (forskjelligfargede fjær i slagfjær).

Skjev hale.

Åpen eller delt hale.

Takfjær i hale.

Spaltet hale

Mindre enn 11 eller mere enn 13 halefjær (bemerk: Foreløpig er 11 og 13 halefjær ved alle raser en feil – ikke en utelukkelsesfeil).
(Med mindre det i standarden for en bestemt rase står noe annet, som er tillat. (f.eks. skal en Højstjert ha mer enn 12 halefjær).
Annen øyenfarge enn den som standarden krever.

Brudt øye.

Tofarget øye.

Endringer i pupillen (Bemerk: små mørke pigmenterte pletter i forskjellige fargede øyne er avhengig av rase, en feil eller et ønske).

Sterke standfeil. Duen kan ikke stå ordentlig på benene.

X-ben eller O-ben.

Avvikelser som skyldes utstilleren:
Disse feil er ikke tillatte handlinger og skal behandles etter det enkelte lands regler.

Dyr uten ring.

Dyr med ring som kan tas av.
Bemerk: En for stor ring er tillatt, når det ikke er mulig å ta den av duen).

Dyr med en utvidet, ufarget, oppskåret eller sammenloddet ring.

Dyr med en for gammel ring. (Etter europeiske normer er det kun tillatt å utstille de siste 6 årganger).

Merkede dyr.

Dobbelt ringede dyr.

Meget dårlig vedlikeholdte dyr eller upleiede dyr.

Syke- eller dyr befengt med betydelige skadedyr/utøy.

Dyr med betydelige skader.

Dyr som tydelig er klippet for at oppnå en bedre avgrensning av fjær og farger (F.eks. kapper, hode- og blisstegning).
(Bemerk: Tydelig klipning er kun tillatt i begrenset omfang ved Hühnschecke).

Enhver mekanisk, kjemisk eller medisinsk inngripen i fjær eller ubefjærede deler av kroppen, ved å farge, klippe, lime samt bøyning, brekke, sy eller innplante fjær eller i det hele tatt gjøre ting, som er med på å forbedre skjønnhetsverdien av duen.
(Bemerk: Rengjøring av føtter og/eller øyeranden med sprit eller fett er godkjent så lenge fjærene ikke er berørt av det).

Ethvert annet forsøk på å villede dommerne og dermed øve innflytelse på bedømmelsen.

Volierer, hvor etter det pågjeldende lands regler, enten er overfylt eller det motsatte. (Det er for mange eller for få dyr i volieren). Dette er dog ikke en utelukkelsesfeil, men skal bedømmes med O.B. – uten bedømmelse.

Diskvalifikasjon:

Der gis ingen poeng til følgende dyr:

Som ikke har fått bedømmelse – UP.

Som viser unaturlige kjennetegn – MK.

Rase og farge som ikke er anerkjent – IA.

Ikke møtt – IM.

Fagutrykk (dansk)