Minner fra mine år som «Duemann».
Tilværelsen som «Duemann» startet våren 1957. Da var det min far som kom hjem med en stor kasse og et par blå Sachsiske Munkeduer som han fikk av en arbeidskamerat i håp om at jeg ville fatte interesse. Disse skulle vi inntil videre ha i vedskjulet i kjelleren. Og jammen ble det et kull unger der. Foreldrebe fikk forøvrig fly fritt i vedskjulet på dagen. Da var interessen min fattet, og Per Langebech som han het, hadde et lite stolpeslag med plass til 2-3 avlspar. Dette stod straks på gården ut over høsten. Og da kom det 2 par Kinesere dit sammen med Munkeduene. Dette stolpeslaget havnet senere hos Robin Arnesen, og det hadde da hjulpet 3 unge duefolk i starten av sin karriere.
Jeg fikk året etter en tidligere lekestue av Daniel Becken som straks ble innredet på best mulig måte, og selvsagt med god voliere utenfor. Dette ble stående i mange år helt til jeg flyttet til Sandem Gård i 1969. Der innredet jeg så et tidligere drivhus til dueslag, Og gjett om mange misunte meg den store plassen jeg fikk! Og gjett om duene trivdes! Luftig og fint med mye lys, og som sitteplasser i det som fungerte som voliere, det var tidligere varmerør. Selve fyrrommet var innredet som avls rom. Og enda var det et eget lite rom som ofte ble brukt som karantene slag! Ja her hadde jeg det fint som «duemann»!
Gjennom årene hadde jeg mange forskjellige raser på slaget, men mest var det Fargeduer som var hovedinteressen. Og jeg fattet tidlig interessen for dømming. Asbjørn W. Knudsen ble selvfølgelig min læremester, og der gikk jeg en meget god skole. Må også fortelle at på Landsutstillingen i Bergen i 1964, var jeg med den kjente Walter Pries som aspirant, og selvsagt lærte jeg meget også den helgen av ham. Pries hadde uttalt at den aspiranten måtte duenorge ta godt vare på! Og det tok ikke langt tid deretter at jeg avla diverse dommerprøver under ØRF sine lokalutstillinger.
Min første utstilling som dommer ble således på en Lokalutstilling i ØRF i oktober 1966. Og Asbjørn tok meg like godt med til Gøteborg i desember for å dømme visse raser der også på en Lokalutstilling. Men jeg må fortelle at det var meget enklere å dømme i Sverige på den tiden: De hadde bare et klassesystem og ikke poeng. Vi hadde den gang poeng for hvert punkt etter standarden, noe som satte store krav til en dommer, ja mye større krav enn jeg vil si det gjør i dag! Og da var jeg i gang, hvor spesielt Mefikk rasene var min spesialitet. Men spekteret av raser ble sakte, men sikkert utvidet til det at jeg ble godkjent i alle raser sammen med Asbjørn W. Knudsen etter hvert. Men spesialist i alle raser, vil jeg si at jeg aldri har vært.
Min første Landsutstilling dømte jeg i Turnhallen i Laksevåg i 1967. Deretter gikk det slag i slag på alle større utstillinger i Norge, og flere Lokalutstillinger i Sverige. Og så for ikke å forglemme både Høst og Landsutstillinger i Messehallene i Malmø. Høstutstillingen her var et virkelig dyreskue med alle slags dyr som kunne has på hobbybasis. Og gjett om visse dyr og annet fjærfe enn duer ga lyd fra seg! Men Messehallene var store, slik at det var bare å gå litt unna! Det kom en periode på 1980 og tidlig på 1990 tallet hvor jeg kun dømte på utstillinger i Østfold.. Dette skyldes jeg også hadde en karriere som Internasjonal brytedommer. Kan nevne at jeg blant annet dømte i 12 VM og 11 EM. Men det fulgte så mye annet med dette livet og reisingen, at jeg etter hvert ble lei og sliten av det hele. Da igjen ble det kun brytedømming i Østfold inntil jeg passerte 70 år. Dette blant annet at jeg var så lite hjemme hos familien at jeg trappet ned på duedømming en stund, inntil det hele nok en gang ble at jeg ble med for fullt i dueverden Men det skal sies at på mange av mine reiser som brytedommer, så jeg duer og besøkte dueslag i mange land. Ikke minst i Øst-Europa hvor det var mye interessant å se. Når jeg så la dette på hylla igjen etter å ha blitt lei all reisingen og mye annet, var det for full fart som duedommer igjen. Da var det å dømme her til lands og en rekke Høst og Landsutstillinger i Sveige. Og også noen Nationalutstillinger i Danmark. Her var det diverse Fargeduer jeg dømte, da det var her jeg ble regnet som spesialist etter hvert.
Innen organisasjonsarbeidet for Raseduesporten, har jeg jo også vært med på mye.: 16 år gammel i 1961 valgt i som sekretær i Østfold Rasdedueforening, og opp gjennom årene har jeg hatt et eller annet verv frem til dags dato. Det så være seg formann, viseformann, sekretær, styremedlem, og nå for tiden kasserer, ved siden av å være i andre komiteer. Har videre sittet som sekretær i Østlandske Dommerlaug. Og ble valgt inn som sekretær i NRF,s Dommerring når den ble startet i 1972. Og har således vært både formann og sekretær i Dommerringen i flere perioder fram til 2019. I NRF sitt styre som sekretær i perioden 1971-1975. Var med å starte Norsk Petent Klubb i 2006 som sekretær, og er for tiden formann i klubben. Til slutt og ikke minst ble jeg i 2019 utnevnt som Æresmedlem i både NRF og ØRF, noe som selvsagt gledet meg meget. Selv om jeg for tiden ikke er så frisk og rask som tidligere, håper jeg etter en nær forestående stor operasjon at jeg vil komme godt tilbake.
Bjørn Carlo Andersen.
