Best in show
Engelsk Parykkdue
Rød tigret 0,1 ungdue

Oppdretter: Johan Ebeltoft



Norgesmester oppdrett
Beste samling 2,2
Lars Erik Bentzen
Norwich puster

EE Plakett – Europaforeningen
Lars Erik Bentzen
Nebbdusk trommedue

Dommerberetning LU 2018
 

Norsk Tomler
Rainer Dammers (DE)

Kjære norske duevenner.

Jeg må nok en gang takke for innbydelsen til deres Landsutstilling og de tre fine dagene som fulgte med. Jeg følte meg meget velkommen. Det var for meg en stor ære å dømme deres nationalrase, den norske Tomelten. Jeg har fått anerkjent denne rase i Tyskland, men vi har få oppdrettere. Men jeg har gjennom diskusjoner med toppoppdretterene lært de små ting som er viktig  for denne flotte rasen.

Da jeg på fredag morgen startet med en hurtig gjennomgang  de 25 hvite Norske tomeltene, og hadde fått et første inntrykk, slo den flotte fasongen på pannen meg. Slik en høy kvalitet har jeg aldri sett før! Det var egentlig ingen dårlige dyr! Lave poeng fikk kun duer som var dårlig forberedet  og dårlig pyntet. Imponerande var at dyrene hadde veldig like kroner med relativt høye ikke for store rosetter. God struktur var det både i nakkefjær og i kronen hos de hvite.

Dessverre var det kun et dyr som hadde god nok burdressur. De fleste var veldig nervøse, som gjorde det meget vanskelig for meg å dømme dyret i bur.

(Dette gjaldt alle fargeslag) Jeg trener mine Gammel Orientalske Mefikker og Hamburger Sticken så lenge at de står helt i ro midt i buret. Hos mange kan dette ta en hel uke. Med mine kortnebbede Mefikker trenger jeg ikke å gjøre dette.

Som et resultat av dårlig burdressur ble mange NT trukket (uberettiget) for manglende brystfylde eller dårlig holdning. (for vannrett)  På lørdagen viste flere av disse dyr seg fra en mye bedre side. For seint. Da var kortene skrevet! Ved siden av gode kropper imponerte de brede og høye pannepartiene.

Når det gjelder nebbvinkel og nebblengde er det forskjellige meninger innen Norsk Tomlerklubb. Noe jeg erfarte da jeg neste dag snakket med flere toppoppdrettere. Det ønskes om mulig litt kraftigere nebb, noe som jeg som oppdretter av kortnebbede også kan tenke meg. Men dessverre har jeg opplevd med andre raser, at jo sterke nebb en middellangnebbet får jo dårligere blir de til å fore sine egne unger. Dette vil ødelegge for utbredelsen av NT i Tyskland. Med ammeduer kommer aldri NT til å slå an i Tyskland.

Ønsker var mer oppreist holdning, mer brystbredde, bredere vinger og mer masse i panne. Imellom var det også små ønsker i kronen. Når det gjelder øyenfarge var det vanskelig å se pga. dårlig belysning. Men også her har jeg lært noe nytt. 1.1 gamle fra Jan Heldal fikk 97p. Videre fire på 96p. 1.0 ung fra Svein Harald Vikse, 0.2 unge fra Odd Helge Vågen og 0.1 gammel fra Jan Heldal. Den flotte gamle hunnen fra Jan H ble beste NT. Hjertelig til lykke Jan!!

De 7 svarte var i snitt tydelig svakere. Bare 1.1 eldre fra Jan Oksnes var for det meste i kropp, rygglukking, hode og nebb i orden. Ung hunn fra Gunnar Brandal likte jeg veldig godt. 96p. Hadde hun bar vært pyntet bedre i kappen. Trist. Hunn hadde også den beste nebbfargen av alle de svarte. Alle ander dyr manglet mest i den typiske kroppsholdningen, panne, sokker, og hadde farget nebb.

De 12 røde og 9 gule var i kropp og hode og farge ganske pene. Mange røde hadde store problemer med åpen rygg (rygglukking) og til og med dårlig vingeføring (hengevinge) hos enkel dyr. De beste dyrene kom fra slaget til Gunnar Brandal, som vant begge klasser. Bevist ga jeg 97p. til en rød gammel 1.0 som var forbilde i rygglukking. Den var kanskje litt feminin, men en god due. Ganske henrykket fant jeg hans tamme eldre korte hun med flott farge som p.g.a dårlig pynting i kronen kun fikk 96p. En nedtur var at en prima 1.0 kun fikk 90p. da den manglet flere halefjær.

Hos de gule som også manglet rygglukking, var strammere fjærdrakt (hårfjær) et ønske hos mange. Ellers var kvaliteten lik sine røde brødre og søstre. Den første unge 1.0 hadde dårlig farge og alt for svakt undernebb. De tre for meg beste dyr fra Odd Helge Vågen, Gunnar Brandal og Jan Heldal fikk 95p.

Normalt er det stor forskjell mellom de ensfargede og de båndede. Det manglet tre av de påmeldte 15 blå m/sorte bånd. Videre var det 8 stk. i dårlig kvalitet. Smale kropper med dårlig rygglukking, spisse hoder, også duer i dårlig kondisjon. Men jeg ble overrasket over enkelt dyr med flott hode, prima type, gode brede kropper, og kraftig nebb. Slike dyr har jeg ikke sett før! De kom alle fra Ole Kjell Løvås. ( For meg inntil da, en ukjent oppdretter) Her kunne jeg til to gode typer(1.0 gammel og 0.1 ung) gi 96p. 1.0 var det ønske om bedre rygglukking og hunnen ønske om bedre øyenfarge. I snitt var de perleblå litt bedre. De to eldre hannene og den eldre hunnen hadde god holdning og gode hoder. Men de manglet litt i rygglukking og var litt lange bak. Det absolutte høydepunktet for meg i denne fargen i kropp, hode og nebb kjempeflotte unghunn. Naturligvis fra Ole Kjell Løvås. Uten å dvele skrev jeg 97p på kortet. Hun viste for meg kanskje det største framskritt i NT i oppdrettsåret 2017. Gratulerer hjerteligst Ole!! Jeg hadde ikke tenkt å ha henne som beste NT på utstillingen, selv om hun kanskje fortjente det. Ole hadde også en flott perleblåternet hunn som ikke lukket skikkelig i ryggen, som så mange andre NT heller ikke gjorde! Derfor 96p. Hans Rødbåndede 1.0 ung hadde dessverre hengevinge hele tiden, mens den gamle 1.0 var for lang i halepartiet. Men hadde det beste hodet av alle de båndede. Den gulbåndede 1.0 fra en annen oppdretter var for dårlig i fargen og for spiss i hodet.

Mye arbeid ligger foran for å lage skikkelige tigret. Egentlig var alle dyrene feilfarget, da de var hvite med relativt lite svart. Tigret skal har farget hale og farget slagfjær. Typen (fleste for vannrett) og hode(for spist) gjorde det til en svak samling. En eldre 0.1 fra Jan Helge Havsø fikk 95p.

Jeg ønsker mine Norske duevenner (spesielt de med NT) mange, mange flotte unger i 2018 og gleder meg til vi treffes igjen.

Vennlig hilsen

Rainer.

Mefikker, Svaber og Dansk Tomler
Hans Ove Christiansen (DK)

Tak for invitationen til at dømme i Norge.

Blå Svabre 6 stk. Fanetegninger var fin på alle. Der kan ske forbedringer på brystegningen og på bedre rygdækning. Et problem som selv de bedste sølvsvabere i Danmark også kæmper med. En eldre han opnåede 96 point (lidt bedre halebånd).

Gl. Tyske Mefikker 10 stk. Den første- en sort opnåede 97 point. Det var en ung hun, som stod perfekt med den rigtige opstående kappe og perfekt farve og tegning. De 8 røde var alle lidt for lange i figur og flere havde for lavt siddende kap. Til slut en lille fiks gul hun fik 96 point (mangler lidt fylde i hovedet)

Italienske Mefikker 7. stk. De fleste havde en god isfarve. Ønskerne her er bedre stilling og lidt bedre hovedform (trapezformet). Figurligt kunne man ønske sig lidt kortere. Endelig kunne en lidt bedre burtræning have givet lidt flere point.

Hele 19 Afrikanere. En fornøjelse at dømme så mange gode dyr. Blandt de hvide fandt jeg 2 topdyr (97 point) Alle hvide stod med en rigtig god figur. Det vil sige opret stilling med øjne over benene. Kritikpunkter var bedre næbindbygning, næbbet skal følge hovedets buelinie. En enkelt sort overbeviste med et godt næb og god næbindbygning (96 point), et lille ønske om mere fyld over øjet. De andre sorte er for vandret i stilling og lidt for grå i farve. Den ene blå, var et rigtig godt dyr, med perfekt næb og næbindbygning, men den er for stor, det må ikke blive en halv Eng. Owl.  De brogede var alle for vandrette i figur, men de havde alle et godt hoved og en enkelt havde dårligt næb.

Den brogede Tysk Skjoldmæfik havde for mange tegningsfejl og var også for stor.

Gl. Orientalske Mæfikker 20 stk. Jeg begyndte med 7 blå m. hvide bånd. Her var rigtig gode dyr med en eldre 0,1 på 96 point (Lidt løs i halsfjer) De fleste stod rigtig godt, men lidt lange i figuren og lidt ønsker i kappen.  De brunfahl med urene bånd og lidt lav kap

De brunfahlskæltegnede var næsten alle for mørke i tegningen. En enkelt nåede 96 point, den stod perfekt En enkelt gulfahl skæltegnet. Som havde et perfekt hoved og kap, men for lang i figur og for utydelig skæltegning.

Dansk Tomler 32 stk. 6 hvide med et godt kraftigt næb og en fin rød øjenrand. Men lidt for lange i figur og de fleste manglede fylde bag næbvorter. Figurmæssigt var der også problemer med de sorte16 stk. For mange stod vandret. Her var også problemer med udfyldte hoveder. Men en enkelt stod rigtig godt med et godt hoved næb og øjne (97 point)

2 gule hunner. Fine i figur, men en stod med skæve ben og den bedste manglede styrke i hovedet.

Røde skader 7 stk. Fine i farve, hoved og øjne. Men store problemer med tegningen. På de fleste var bysttegningen al for dyb (op til 3 cm), ligesom saddeltegningen også var for stor. Det betyder naturligvis, at de bliver farvede under vingerne. En tiltalende gul skade, som var for vandret og lang i figur.

Gl. Dansk Tomler. Her er for mange fejl i tegning og øjen- og øjenrandsfarve.

De bedste hilsener Hans Ove Christiansen

Norsk Petent 
Ole Gunnar Torp (N)

Gratulerer med en flott gjennomført landsutstiling.

Det var 33 Petenter utstilt

Hvite: Den høyeste bur nr 126 på 96p.

Feil og ønsker: Løse kroner, spinkle og lange, mere strek i figur og en manglet kryss.

Hunnene er spise i hode og nebb. Den beste hvite bur nr 125 hadde 10 halefjær 92 p

Sorte: Hannen er veldig bra bur nr 129 på 96p, men mangel på ene rosetten.

Hunnen er for vannrett stiling og hun har problemer med rosetter, lokke bedre i rygg. Begge er gode i farge.

Røde: Den beste Petenten en meget god hann bur nr 139 på 97p god på de fleste punkter, nydelig krone med godt volum og flott ned til hode.

Feil og Ønsker: Noen er vannrett-stilt, bedre farge på noen, mer forhode, noen kan ha bedre kryss markert og noen må lukke bedre i rygg.

Blå: Den beste meget god hann bur nr 146 på 96p mangelen var krone mer ned til hode, veldig god stiling og kraft i figur.

 Den andre ønskes bedre strek i holdning, for lang og smal i figur å mer forhode.

Blåternet: Forsåvit god type, men mangler fingerfjær på ene siden og helt feil farge 90p

Rødbåndet: Den ene riktig kjoldfarge bur nr 152, men antydning til 3 bånd.

Begge for lange, mer brede i figur og bedre forhode.

Så takk for samværet denne helgen alle sammen og god avelsesong 2018

Av Ole Gunnar Torp

Diverse raser 
Bjørn Carlo Andersen (N)

Inntrykk fra Landsutstilling 2018.

Må først få takke arrangørene for en flott utstilling på alle måter. Godt gjennomført hvor alt var lagt til rette på beste måte.

Så vil jeg ta en oversikt over de raser jeg dømte, hvor Bergens Tomler var godt representert med 30 duer i 4 fargevarianter. De hvite var igjen i flertall, og de ligger også foran i kvalitet. Feil som går igjen er grove og ikke vannrette figurer, og som vanlig rødlige i Iris. 2 eldre hvite huer fra Kjell Bognøy fant jeg som de beste på 96 poeng, hvorav den ene fikk Sertifikat og ble Champion. De sorte hadde gjennom gående for høy stilling og noe grove i figuren, men med gode øyne. Mens de røde med best farge, var alt for grove i halsen og for oppreist stilling, og de hadde også bristende fotbefjæring, samtidig som den med hvite slagfjær, hadde hvite strømper!

Av fargeduene startet jeg på en enslig Kobbergimpel, som til gjengjeld var meget god, og som fikk 96 poeng og sertifikat. Videre var det 7 Stærduer hvor alle hadde god farge, men med brist i kvaliteten på båndene, de var for ytflytende, mens den med best bånd hadde kun 11 halefjær. Best ble en ung han fra Robin Arnesen med 96 poeng og sertifikat.

Nurnberg Lærker, alle 4 var tavlet og meget gode duer. Best i hele farveduegruppen med 96 og Sertifikat ble en ung hu fra Jan Gunnar Skipstad. Den hadde meget god tegning, samt at bukfargen også var av meget god klasse. Begge hannene hadde litt for mørk tegning og ikke like god bukfarge.

Isduene har vi sett både flere og i bedre kvalitet tidligere, men en skjoldtegnet fra Ingvar Møller fikk 96 og sertifikat, skjoldtegningen må ikke bli lysere i nyansen enn det de er nå. Sokkene burde også vært i bedre stand.

2 Sachsiske Munkeduer hadde brist i bukfargen, der de skal være mer gjennomfarget, samt at sokkene burde vært i bedre stand. De sachsiske Skjoldduer var jevnt gode, med en eldre hu fra Alf B. Knutsen på 96 og sertifikat. Her kunne også sokkene vært noe i bedre stand, og noe bedre i båndene.

I Utenlandske Tomlere startet jeg med Hvitvinget Wiener som var en meget god samling, og her likte jeg best en ung han fra Rolf Tollaksen som fikk 97 og sertifikat, en meget god due selvsagt på alle punkter, Men også en eldre gul hu og nok en ung han fra samme oppdretter var meget god. Nå er det nesten ikke duer igjen å se, slik som tidligere med bleke øyenringer og kantete hoder. Med andr ord stor fremgang i det jevne i rasen.

Gammel Hollandsk Tomlere har vi sett bedre tidligere, en var god i figuren, men med for små sokker, mens den andre var fir oppreist i figuren og for lang.

Mærkiske Skader var en jevn fin gruppe med god tegning, gode hoder og øyne. Her likte jeg best en ung sort han fra Lars-Erik Bentsen som fikk 96 og sertifikat.

I Engelsk Long Faced Tomler fikk vi nå se den beste duen som er stiolt her i landet noensinne, nemlig en eldre sort han fra Robin Arnesen som fikk 97 og sertifikat, den ble også best i gruppen Utenlandske Tomlere.

Tyske Nonner har vi sett bedre tidligere, ikke minst var de blå en skuffelse i forhold til sist jeg dømte dem. Best ble en ung sort han fra Leif Meisland på 96 og sertifikat.

4 Komorner var jevnt gode med en eldre sort han på 96 og sertifikat. Men her mener jeg at det stod en bedre hann på Karmøy fra Alf B. Knutsen, men gode duer var det.

Jeg avsluttet med Hamburg Schimmel av ikke for god kvalitet. Her må hode, øyne og nebbform og ikke minst tegning bli bedre. Tegningen var alt for ujevn med en for lys og de andre for mørke.                                                         

Igjen takk til alle kjente på utstillingen for mange hyggelige samtaler, og ikke minst alle gratulasjonene etter det hyggelige som skjedde på lørdagskvelden.

Bjørn Carlo Andersen