Duer er en egen gruppe fugler. Forskjellen er at duene kurrer, og gir ungene sine duemelk. » Duefamilien» har ca. 50 slekter med ca. 350 arter til sammen, fordelt over verden. De slekter bl.a. Til de utdødde drontene.
De mest «vanlige» el. rettere sagt duene de fleste har hørt om, (i tillegg til bydua), er Skogsduer, Ringduer, Tyrkerduer, trylleduer, og eksotiske duer.
Eksempler på arter:
Klippedue – tamduas «stamfar», / bydua, – Skogsdue – Ringdue – Tyrkerdue – Kanaridue – Laurbærdue – Komordue – Trolldue – Skiferdue – Etiopiadue – Steindue – Morbærdue – Madeiradue – Somaliadue – Glansnakkedue – Saotometrolldue – Gullbrilledue – Snødue – Krittnakkedue – Saotomedue – Bronsenakkedue – Flekkpurpurdue – Spragledue.
Klippedua, Colomba Livia, er den de aller fleste kjenner til. Den ser man ofte i byer og torv verden over. Takket være naturvitenskapsmannen Charles Darwin, har man kunnet avlet frem alle tamduer som finnes i dag. Han bl.a. studerte og oppdrettet duer.
Alle tamduer er delt opp i hovedgrupper og kategorier, med hver sine undergrupper. Antall ulike duer i verden er usikkert, men det er flere tusen.
Med tamduer menes først og fremtst Raseduer, Praktduer og Brevduer.
I Raseduesporten finnes mange raser som er avlet for utseende alene, og raser som er avlet for ulike praktiske egenskaper. Mange dueraser er oppkalt etter opprinnelsessted, og noen av utseende. Raseduesporten brukes hovedsaklig til avl og for utstilling. Men også for kosens skyld. I utgangspunktet kan man få alle raseduer tamme, og like god kontakt som man får ved f.eks. Hund og katt. Men enkelte dueraser har litt roligere gemytt, og lettere å få tamme. Raseduer kan på lik linje med andre duer, fly fritt og har god stedsans. De er knyttet til hjemmet sitt. Man må bare ta forhåndsregler, m.t.p. Rovfugl og andre dyr.
I praktduesporten gjennomføres det «bl.a. Konkurranser. Duene opptrer og «turner»/tomler, i lufta med «saltomortaler». En og en el. I flokker. Det konkureres i størrelse på loopene, og antall «saltomortaler» (looper) i.l.a. Et bestemt tidspkt.
Noen duer er spesielt avlet for å fly ekstra høyt, for så å «stupe» ned når de blir kalt inn. Det er spesielt i Midtøsten det konkurreres om å få duene raskest ned i en samlet flokk.
Brevduer er avlet for andre egenskaper. Som f.eks. Å kunne fly lange avstander og finne veien hjem selv. Duene har en medfødt god steds – retningssans. Duene blir fraktet og sluppet løs på avtalte plasser. Det konkurreres i hvem sine duer som er flinkest og raskest til å finne veien hjem. Duene har gode boforhold med spesialtilpasset kosthold. Brevduer kan også stilles ut, med egen Standard.
Brevduene har en lang forhistorie som «budbærere». De ble fraktet i skip og sluppet løs. Og under både 1. Og 2. Verdenskrig brukte piloter duer til å sende beskjeder hjem om hvor de var, om de ble skutt ned. Noen duer ble kjent for sin innsats, og ble dekorert og fikk egne kallenavn.
Duer har gjennom flere tusen år blitt brukt som symbol i religion, Gresk Mytologi, kunst, i tradisjoner som kjærlighetssymbol, (turteldue) og fredssymbol på frimerker, og i segl og våpenskjold, slektsvåpen og kommunevåpen. I Kristendommen er duen mest kjent for symbol for Den Hellige Ånd, sendt fra Gud. Men den blir også brukt i flere sammenhenger ulike steder i Bibelen. Som sendebud, offerdyr, ideal/bilde for skjønnhet og renhet. I Gresk Mytologi hadde Afrodite en vogn trukket av duer. I Islam brukes ofte hvite duer som slippes under seremonier. I jødedommen brukes hvite duer som offerfugl i tempelet.
Cate Hansen