Skrevet av Cate Iris Carlo Hansen
DUESYKDOMMER OG BEHANDLING:
Det finnes bakterielle sykdommer; f.eks. Salmonella og paratyfus, virussykdommer; f.eks. Paramyxo, svampezykdommer; Aspergiliose, og andre sykdommer; gul knopp, Coccidiose.
1. PARATYFUS – SALMONELLA:
Den mest frykta og utbredte sykdommen hos duer, som skyldes en salmonellabakterie, Salmonella typhimurium. Dette er en duesykdom med mange «ansikter», da den vises i flere ulike former. Duene kan ha bakterien i seg uten symptomer, men kan utskille bakterien til omgivelsene. Risikoen er størst ved «overbefolkning» i dueslaget/liten plass, svekket helse grunnet coccidier, orm o.l. Paratyfus rammer oftest enkeltdyr/ungdyr og redeunger.
TARMFORMEN er den mest utbredte. Obs grønn og skumaktig el. Blodig diaré. Som oftest dør duene.
LEDDFORMEN: Vinger og benledd angripes, og forårsaker hovne ledd, halthet og hengende vinger. Denne KAN være dødelig, men duene kommer seg etterbehandling.
ORGANFORMEN: Oftest rammes hjerne, lunger, lever, nyrer, eggstokker. Duene blir avmagret, «skjener»/nedsatt balanse, og ligger med hodet og kropp i dreide posisjoner. Eller pustebesvar6om lungene er angrepet. Dødeligheten er stor, siden de kan ta til seg vann og føde. Dette er den hyppigste dødsårsaken til dueunger under 6 uker.
De «skjulte» symptomene kan være ufrødde el. blålig egg, Øyeinfeksjoner, (grå stær), blindhet. OBS matt og hvitaktig pupill!
DEN NERVØSE FORMEN: Lammelser, uvanlige holdninger og balanseforstyrrelser. Ved helt unge eller gamle duer sees ofte kun nedsatt aktivitet og plutselig død.
Avføringprøver tas, (og ev. Undersøkelse av døde duer), for å sikre rett diagnose.
Behandling: Antibiotika, Baytril, amoxicin, el.Terramycin injeksjon hos angrepne duer, samt i drikkevannet til alle duene.
Paratyfus smitter ofte på utstillinger, dårlig hygiene i dueslaget, syke duer i slaget, syke villduer, fugler, og gnagere.
Forebygging er meget viktig, med god hygiene i dueslaget og volieren. Regelmessig rengjøring av fôr – og vannautomater, sittepinnner/brett, gulv. Samt å unngå stress i slaget og sykdommer. Likedan riktig ernæring og ev. Kosttilskudd.
2. TRICOMONAS – GUL KNOPP:
Sopp, virus, parasitt. OBS! Lukt og belegg i nebb og hals, oppblåst, løs avføring, pusteproblemer.
TRICOMONAS GALLINAE: Går videre til blodet og levra. Ungene blir smittet.
Dueungene kan ha smitten i seg, uten at Trichomnas utvikler seg. Parasitten kan simpelten dø. Ungene blir immune. OBS! Stress på dueslaget! Visse parasitter er resistent mot medisinbehandling av Trichomnas, fordi noen parasitter er hissigere. Beste metoden for dette er mikroskop! Ev. Kan man gi høyere dose enn vanlig, og Men dette kan skape etiske dilemmaer, m.h.t. Duene. KUN når de er syke, og noen uker før de skal på utstilling eller dueslipp.
Sikker og effektiv behandling når duene er blitt syke, er Ronidazol, Flagyl, og Emtryl. NB! Kan være kreftfremkallende for både duene og mennesker.
Citromed reduserer parasitten, og Berimax forhindrer parasittene å feste seg til kroveggen, og forsvinner. Men disse medisinene har liten effekt når sykdommen allerede har spredd seg til blodet!
Gul knopp dannes av en mikroskopisk parasitt (trichomonade). Den er nesten uunngåelig, og finnes på de fleste slag. Halvstore unger rammes oftest, fordi de ikke har naturlig resistens. Smitten Skjer ofte via kromelka og infisert drikkevann. De typiske symptomene er gulaktig belegg i hals og svelg. Forebygging/behandling er spesielt viktig før avlssesong.
3. COCCIDIOSE:
Denne sykdommen kan forveksles med Salmonella, gul knopp el. Ormeangrep.
Det viktigste symptomet er diaré. Coccidiose finnes i 2 former. En symptomløs og en akutt. Den symptomløse finnes i omtrent alle duer, og gir en immunisering. Så sant duene ikke utsettes for stress osv. Den akutte formen kommer etter belastninger av ulike slag. Død KAN forekomme som følge av sekundære infeksjoner. Men ved rett og tidlig behandling, er prognosen god.
Behandling er Amprolsol i drikkevannet. Viktig forebygging er et tørt dueslag, da coccidier utvikler seg i fuktige omgivelser. I værste tilfellet bør slaget desinfiseres.
4. FORKJØLELSE:
En samlebetegnelse for forskjellige virus, bakterier og mykoplasmaer som gir infeksjon i de øvrige luftveier og Øjeregionen. Hoste og rennende øyne er vanlig. I utgangspunktet lite farlig, men KAN bane vei for andre og alvorlige sykdommer.
OBS! Papegøyesyken! ( Ornithose). Den har også forkjølelsessymptomer. Den smitter på mennesker, som igjen kan smitte duene.
5. HUD OG FJÆRPARASITTER:
Fjærlus og blodmidd kan forekomme. Fjærlus er ufarlig for duene, men kan skade fjæra ved å lage små hull. Blodmidd finnes oftest på redeunger, og ungene kan dø av blodmangel.
6. ASPERGILIOSE:
Luftveisinfeksjoner er vanligst, især hos unge duer opptil 5 uker. Rent og tørt strø hos dueungene er forebyggende!
Det er sjeldent duer får dette, fordi de er mer motstandsdyktige mot sykdommen.
Andre sykdommer:
Spol – og hårorm, (ofte et oversett problem).
Fjærkrekopper; sjeldent hos raseduer. Mer vanlig hos brevduer.
Fjærkrekolera; angriper sjeldent duer. Mest kalkun og svømmefugler. En infeksjon som angriper mange organsystemer på en gang.
Tuberkulose: sjeldent hos raseduer og brevduer. Men pseudotuberkulose sees oftest hos brevduer.
Viktige faktorer for sunne og friske duer:
*Vaksinering.
* Riktig ernæring. Ev. Vitamintilskudd.
*Tørt og rent dueslag. OBS! Overrenslighet! Dette kan forårsake fuktighet, sykdom og nedsatt immunforsvar.
* Rensing av utevoliere. Spa opp/hakke og rake for å lufte/tørke gammelt underlag og møkk. Ev. Bytte sand/skjærsand.
* Avskill raser som ikke går sammen. F. Eks. Gemytt, kort- og langnebbet, tunge og lette raser, unger og gamle duer.
*Syke duer i karantene.
* Friske duer i avlen.
* Regelmessig Observasjon. Nedsatt matlyst, avmagring, nedsatt aktivitetsnivå, obs avføring! hengende vinger, haltende duer, rennende øyne, obs belegg på nebb! hoste, parasitter, fjørlus, befruktning, duer som har vært på utstilling.
* Regelmessig rengjøring av fôr og drikkeautomater. Bytt drikkevann ofte.
* Badevann med badesalt. Byttes ofte! Unngå at duene drikker av badevannet.
* OBS! Duer som ikke er i form!
* Unngå at dueungene ligger i møkk i redeskålene!
* God håndhygiene.
* God ventilasjon. (Ikke gjennomtrekk!)
* Jevn temperatur.
* Godt lys. Duene må ha tilgang til dagslys/utevoliere! Duene yngler bedre, og får dessuten D vitamin.
* God nok plass. Ikke for mange duer på slaget.
* Ro. Spesielt under avlen.
* Sikring av dueslag og voliere mot gnagere, småfugl, og rovfugl.
Viktig å ha godt forhold til Matilsynet!