Dommerkritikk fra Landsutstillingen 2026
Sola 22-25 Januar
Først en takk for tilliten for at jeg fikk dømme Bergens Tomler, Pustere og Dansk Tomler. Dernest må det også rettes en takk til min skriver som holdt ut med dømmingen som varte i nesten 9 timer, mer om dette under. Så til duene:
Bergens Tomler
Duene som var utstilt dekket fargene hvit, sort, rød og gul. Som vanlig er kvaliteten på de hvite i en litt annen liga en de fargende. Uansett er det godt materiale i de ulike fargevariantene som er listet. Totalt 11 hvite BT var utstilt av jevn god kvalitet, selv om antallet var noe mindre enn det vi har sett tidligere. Tidligere var også grå eller rød iris ofte noe som dominerte bedømmelsen negativt, men dette ser ut til å ha stabilisert seg mot gode hvite øyne. Mangler som går igjen var knyttet til for høy stilling, mangel på vannrett stilling samt manglende avrundet hodeform. En spesiell ny(?) feil som gikk igjen, var at mange duer hadde åpen rygg og slepvinger. Jeg kan ikke huske at dette har vært et spesielt problem tidligere. Dette gikk også igjen på duer med ellers svært god kvalitet, så jeg valgte å ikke sette poeng på de beste duene før jeg var ferdig med bedømmelsen av de andre rasene. Dessverre viste det seg at duene med dette problemet ble stående med åpen rygg gjennom hele bedømmelsesdagen.
Beste due med 97p ble en hun fra Mats Eide Hansen tett fulgt av en ung han fra Jan Bødtker med 96p. Begge av topp kvalitet slik at det var vanskelig å reelt skille mellom disse, men hun gikk før han.
2 sorte BT som begge bar litt preg av å være et krysningsprodukt fra tidligere tider. Nebbet var kort, kraftig og såpass utypisk at det ble notert feil på dette punktet. Fargen var imidlertid veldig god.
5 røde BT generelt mer typiske enn de sorte, men mangler den lave stillingen samt at flere ikke hadde helt riktig beinstilling. I gult var det utstilt 5 duer og denne fargen ser ut til (etter hvit) å være mest standardtypisk, uten at noen duer var i toppklasse. 95p til en ung han fra Nils Petter Reither.
Kropperter-Pustere
Denne gruppen var ganske så beskjeden med et lite antall duer i rasene Voorburger Kroppert, Brunner Kroppert og Amsterdamer. I Voorbuger var det kun en eldre han som viste god pust og en riktig form på ballongen. Denne hadde dessverre feil i fargede/hvite slagfjær og kunne derfor ikke nå opp i bedømmelsen. De andre duene viste manglende pust og var derfor vanskelig å bedømme, slik at beste Voorburger fra Aria Linnea Benzten stoppet på 94p.
Enda mer arbeid fikk jeg med «å få liv i» Brunnerene. Jeg var borte for å prøve å få pust i dem 3 ganger med flere timers mellomrom, men uten å lykkes. Da er det lite en dommer kan gjøre med bedømmelse og beste due stoppet på lave 93p. Nå skulle det vise seg at de fleste Brunnerene hadde våknet på lørdagen og blåste seg opp, det er klart at dersom bedømmelsen hadde vært denne dagen, så hadde poengene sett annerledes ut.
Amsterdamer var påmeldt med kun 6 duer, til gjengjeld viste de seg å være i toppform når det gjaldt pusten, bortsett fra en enkel hvit han. Det skal passes på at pusten ikke blir skjev, og 2 duer fikk påpakning for dette. En blåternet ung han fra Jens Dahl hadde bryst dybde, god pust gjennom hele dagen og riktig stilling og fikk 96p. tett fulgt av en hvit hun fra samme oppdretter med 95. Denne kunne hatt litt mer bredde i figuren og litt større ballong
Dansk Tomler
Flere fargevarianter hvor de hvite og sorte var mest tallrike. De hvite var av jevnt over god kvalitet, men alle duene i denne fargen manglet en del på hodeform, spesielt ved nebbroten ønskes mere fylde i hodet. Beste due ble en ung han på 95p fra Kurt Johan Dalen. Grove øye render var en annen feil som gikk igjen.
Det samme kan sies om de sorte, selv om det manglet topp-dyr. Et stort problem under bedømmelsen var burdressur, dvs, mangel på dette. Alle de sorte hang mer under taket i burene enn de stod på beina for å sette det litt på spissen. Det ble etter hvert nesten umulig å vurdere stilling og fremtreden da det er begrenset hvor lang tid man kan bruke per due. Best ble en eldre han fra Erling Friestad som fikk 96p.
Den beste Danske Tomleren fant jeg i en gul ung han, også den fra Erling Friestad med 96p. Dette var også den eneste gule som var utstilt, og det var litt synd. Generelt god på de fleste punkter målt mot de andre duene som var utstilt denne gangen. Samme oppdretter hadde også en god Gråstenket han, som kunne hatt litt mer glød i øye render samt at tegningen på hals var for mørk, og den sluttet på 95p.
Til slutt vil jeg trekke frem de perlet skadetegnet som er en flott kombinasjon av farge og tegning. Dessverre manglet alle disse en god del i halelengde og også farge i øyre render, det ble derfor 95p til Kurt Johan Dalen.
Til slutt et lite hjertesukk; bedømmelsen tok en god del tid (9 timer) denne gangen, med start kl. 08 og slutt kl.17. Dessverre ble hallen de siste timene av bedømmelsen full av skuelystne og støynivået var så stort at jeg måtte skrike til skriveren. Jeg har stor forståelse for at oppdretter er spent på resultatet, og noen dommere blir jo tidligere ferdig enn andre. Dessuten er konseptet intimt med hall og hotell i samme bygg. Likevel, bør det vurderes om dette kan forbedres noe, særlig på Landsutstillingen hvor det er satt av en egen dag til bedømmelse.
Da takker jeg for fine dager på Sola!
Johne Alex Larsen
LU SOLA 2026
Jan Oksnes
Formduer. Her startet jeg med tre isfargete Damascenere fra Trond Ove Alvseike. En pen ung hann med god størrelse, men problemer med vingeføringen, litt svak slagfjær farge, gjorde at den stoppet på 95. En hunn med god størrelse, men dårlig slagfjær farge stoppet på 94 p. En litt liten hunn som var i orden i det hele, men litt liten, ble beste med 96p.
6 Tyske Skjønnhetsbrevduer i 4 tegningsvarianter fra Lars Falkeid var pent pyntet og i god form. Vortene var pene og rene, Best var en rød ung han med 97 p. Den ble også beste Formdue. Den stod med god balanse og strekk. Flott hode og nebb. Slank rett hals. En rød eldre han hadde nok det beste hodet med tanke på avl. En rød broket ung han hadde den korteste figuren, godt hode og nebb, men manglet litt i hals og ben, derfor 95p. En eldre hun fikk 92 pga. knekk på halsen. Veldig arvelig tror ikke jeg ville avlet videre med den.
Vorteduer. Geir Rune hadde stilt en ung hunn, som burde vært mer utviklet. Ønsker var kraftigere, rødere øyenrender. 94p. Roger Birkeland hadde stilt en ganske pen Indianer som Spansk Jordbær Øye. Parallelt hode med gode, men blasse øyenringer. 95p.
Roger Birkeland stilte Spansk Jordbærøye i tre farger. En ung gul hun med de største og beste øyenringene som vært vist i denne rasen var best med 97 p. Flere av de andre sliter med blasse ujevne øyenringer. Den sorte hunnen var lang og smal.
Mefikker. Thor A. Opdahl stilte 5 Gl. Hollandsk Mefikk i tre farger. Best en rødasket m/bånd med 96 p. Den var helt i orden og stod meget pent. Et lite ønske om litt mer bredde i kroppen. Gulasket m/bånd, korte i kroppen, men stod litt som en banan. de fleste hadde problemer med nebbstillingen. En ung sølv m/bånd var alt for svak i kroppen.
Sort Aachener Lakkvinge sort fra Trond Ove Alvseike. 2 stk. Best en ung hunn med 95p. Generelt mangler de litt i størrelse.
Afrikansk Mefikk i tre varianter. Best en sort broket ung hunn med 95p. Ønsker var bedre nebbpleie, bedre fjærpleie, mer oppreist stilling.
En god Tysk Skjoldmefikk han avsluttet med 95p. Bedre nebb pleie, minst et poeng til.
Jan O.
Dommer-kommaentarer Norsk Petent. LU på Sola 2026
Jeg vil takke Norsk Rasedueforbund, for tilliten. Det er alltid spennende å se utviklingen i rasen, og treffe duefolk og gode venner.
Første farge var Hvit. 4 duer fra Sturle Assersen. To duer på 94 p. Disse har vi sett bedre før.
Deretter kom 18 Røde. Alle fra to oppdrettere i ØRF. Bur nr. 70 en ung han på 96 p. fra Cate Iris Carlo Hansen. Og bur nr. 72 en eldre han fra Ole Gunnar Torp, fikk også 96 p. Bur nr.72 ble vinneren i rødt, Da den hadde best stilling. En annen due jeg vil trekke frem er bur nr. 80 en hunn fra Ole Gunnar. Den hadde en meget god rygglukking 96 p.
Så kom 6 gule. To fra Justin Cato Gundersen, og 4 fra Svein Harald Vikse. Bur nr. 86, en ung han fra Svein Harald, hadde en meget god figur og stilling. Det som hindret den fra å gå helt til topps var øyenbryn (fjær som dekket øyenringen) 96 p. på denne.
Neste farge var 3 blå fra Ole Gunnar Torp og Kurt Johan Dalen. Bur nr.92 fra Ole Gunnar, var en meget god eldre han. Den ble trukket for vingeføring. 96 p. til denne.
Neste farge var to Perleblå fra Ole Gunnar Torp. Her i bur nr. 95 sto utstillingens beste Norske Petent, en ung han med meget god figur, og den beste stillingen. Den fikk 97 p. Gratulerer Ole Gunnar.
Kurt Johan Dalen stillte en blåternet ung han. Denne var litt mørk i tegningen, og hadde tegningsfeil i fingerfjær.
Dette var mitt syn på de Norske Petentene, som var utstillt på Sola. Landsutstillingen 26
Med ønske om en god avlssesong. Ole Kjell Løvås.
Dommer-rapport fra Landsutstillingen 2026
Jan Heldal
Den største rasen for min del var Limerick tomler med 15 duer fra 3 oppdrettere.
Rasen som er av nyere dato er krysset frem hovedsaklig fra britiske raser og spesielt «Long og Short Face» som er omtalt i detalj i over 300 år (eks Columbarium av John Moore som er omtalt i 1735 og spesielt i Treatise fra 1765). Limerick tomleren er ikke nevnt i «Handbuch der Taubenrassen» av Shütte, Stach og Wolters i 1994. Boken har undertittelen: Verdens dueraser.
Det har vært en målsetting for oppdretterne i Irland at rasen ikke skal være en kopi av Long Face, noe som spesielt kommer til utrykk i kravet til nebbet som ikke ønskes for tykt (kraftig). Merkelig nok sier Limerick-standarden ingen ting om nebbstilling, men ønsker at over og undernebb skal ha samme substans. Ellers ser det ut til standarden har kopiert mye av den engelske standard for Long face Tomler. Ikke minst gjelder det beskrivelse av fargene som i begge rasene er de samme.
Til venstre en LF etter et maleri av av den amerikanske kunstneren Gary Romig. Til høyre et bilde tatt fra den tyske standarden som viser Limerick tomler. Bildene i denne standarden er ikke alltid godkjente standardtegninger, men oftest den franske kunstneren og duemannen Jean Louise Frindels tolkning. Frindel fikk i sin tid kontraktfestet med det tyske forbundet at bare hans illustrasjoner skulle brukes i standarden, og det ble avtalt en fast pris for hver illustrasjon. Som det fremgår er ikke kravet om at over og undernebb skal være like kraftige helt tydelig markert i Frindels tolkning. Så vidt jeg vet har f.eks Frindels illustrasjon av Norsk Tomler i den tyske standarden aldri vært godkjent av NTK.
Fire sorte var spesielle. En ung han fra Oksnes hadde to viktige punkter de andre tre manglet, nemlig ren sort farge og fin hvit iris i øynene. Dessverre manglet den bl.a kraft og bredde i brystet. Likevel 94, og duen fikk betydning for den videre bedømmelsen i rasen. En dun hun hadde fin figur og gode sokker. Den fikk 93, og påstår noen at det er i overkant i en farge som ikke står som godkjent i standarden legger dommeren seg «flat».
En blå han med fin holdning, figur og sokker utmerket seg som den klart beste Limerick. Dessverre ble den sorte med de gode øynene målestokken, og da stoppet poengene på 96. I ettertid kom det frem at denne sorte var en kryssning mellom Limerick og Norsk Tomler.
De gjenværende var utstilt som almond, qualmond, sort stenket og gul agate. Bortsett fra den sortstenkete som hadde god «break» i grunnfargen – altså fordeling av sorte fjær på den hvite grunnfargen var almond (mandel) grunnfargen mer eller mindre mangelvare på kroppen til de 5 utstilte i «almond». Grunnen til dette er vanligvis at de har fått faktoren «spredt/spread» (S) som
kan overføres fra sort, askerød eller brun. Denne faktoren gjør at grunnfargen spesielt på kroppen blir borte. Dersom en ønsker å fortsette med disse fargevariantene er det en stor fordel å lese seg opp på farge-genetikk. Det er ikke nødvendig, men ellers må en ta det en får og så rådføre seg med «fargeglade» oppdrettere dersom slike finnes i nærheten. Siste due i rasen var nok ikke agate, men en variant av gul med bl.a blå gump. Spennende, men ikke en typisk utstillings due.
Den blå vinneren i rasen som ser ut til å vise nakke, noe den sortstenkete ikke gjør. Den siste mangler kraft i brystet og lysere iris. Nebbtype og hodet på denne er tett på standardkravet.
En almond/stenket hun som bare har en anelse grunnfarge på halsen og mørkt øye. Hun viser fint hode og det beste nebbet i rasen. Til slutt en Long Face Qualmond. Det var utstilt en Limerick qualmond og derfor er bildet tatt med her. Fargen har forøvrig aldri blitt særlig populær.
4 Wiener hvitvinget ungdyr fra en trofast oppdretter. Disse var på det jevne og pent pyntet slik at tegningen kom godt og korrekt frem.
Til venstre katalognummer 356 som var best i rasen med 96 poeng. Denne hadde fine, røde øyenringer og god iris for en ung hun. Sammenligning med den eldre hannen fra internet til høyre viser detaljer som kan forbedres. Tenker på enda litt kraftigere nebb, rundere hode og penere rundet vingeskjold. Kraft i figur og stilling kan være avhengig av hvordan duen står i øyeblikket og burtrening. Flere av duene viste tendenser til flat isse – pass på, flat isse er en grov feil.
Det hadde ellers vært gledelig om denne vakre rasen hadde fått flere oppdrettere.
Polske raser:
Det var påmeldt 6 duer i 4 forskjellige polske raser hvorav kun en rase var kjent for meg. En større aksjon fra i alle fall 4 medlemmer i NRF hadde vært i gang for å finne standarder til duene før utstillingen. Redningen ble til slutt Bjørn Carlo Andersen som har fulgt duene i Østfold og som velvillig stilte opp som ekspert og rådgiver.
Over kat. Nr. 376 som fikk 96, trukket mest pga en skjev hale. Duen til høyre er en vinner-due fra Polen. Rasen heter på tysk «Polsk langnebbet Tomler» og har en god beskrivelse i den tyske Deutscher Rassetaubenstandard og rasen har vært, og er tilsluttet spesialklubben for «Langnebbete tomlere fra 1886» i Tyskland. Tidligere het rasen Galisiske sølvskader og flere ble innført til Bergensområdet i 1960 årene. Duene er forlengst forsvunnet, bare noen røverhistorier finnes fortsatt. Den polske betegnelsen skal være Polski Dlugodzioby Lotny. Lotny betyr skadetegnet og en mye brukt (?) forkortelse for rasens navn er PDL.
Til venstre en ung due av rasen Dolnoslaski Bialy som skal ha mer opprett stilling, lengre hals og store velpleide sokker. Til høyre en Myrzynek Lotny som fremstod super-elegant, men uten en standard og som sagt erfaring med rasen var i alle fall undertegnede «ute på herrens mark».
Myrzynek Lotny ser ut til å ha mye til felles med den engelske Magpie (skade) som er utbredt over hele verden og er for eksempel svært populær i Australia. Duevennen Thomass Hellmann fra Tyskland har gitt ut flere bøker om spesielle raser, og har nylig gitt ut en bok om engelske Skader. Bildet på bokens omslag antyder at det kan være slektskap mellom Myrzynek Lotny og engelske skader. Det er også oppdrettere fra Polen som har slått seg ned i Storbritania og som stiller ut raseduer der borte.
Min antagelse er at skal polske raser få utbredelse i Norge bør de konsentreres til en eller to raser med gode standard-beskrivelser. Så gode duer som mulig importeres fra Polen gjennom de kontaktene som allerede er i Østfold og interesserte nye oppdrettere får tilgang til godt avlsmateriale. Det er ingen enkel oppgave, men vil kan hende gi resultater?
En typisk flygedue i sort skadetegnet avsluttet de polske rasene. En markdue-type uten særpreg som skal egne seg godt som frittflygende.
Igjen takk til Bjørn Carlo for tålmodigheten og råd om bedømmelsen.
Fargeduer og Strukturduer.
Dømming av fargeduer var en ny erfaring for meg. Først Nurnberg Svale med en fin samling sorte der det meste var i orden. Stort sett små ønsker til bedre nebbfarge, rødere øyenringer og jevnere kroner. 97p til en eldre han fra Terje Eljervik. Denne duen ble for øvrig best in show. 3 røde med litt småfeil her og der. 2 kunne hatt bedre sokker. Alle med hårfjær på vingeskjold som røde har lett for å få. Litt kan aksepteres i båndområde, særlig på hunner. Stort sett gode kroner og rosetter.
6 blå Sachsiske Skjoldduer i jevnt over god kvalitet. Alle ungduer. Slagfjær og fingerfjær i orden. Fine velpleide sokker. Litt smårusk i båndområde. Noen få med ønsker om mer brystfyll og bedre stilling. Best en hun med 96p.
20 Kinesere der halvparten var hvite. De hvite er en litt annen type enn de farget/tegnet. Flere var vel lange i bakparti og manglet den stolte holdningen med kineserknekken (som en hingstenakke) og som viser fjærprakten i front med flipper, puter og lårdusker. Enkelte kunne vært bredere i brystet. Kineseren skal ha en relativt dyp stilling, være kort, bred i bryst og skulderparti og sterkt kileformet. 95p til en ung han der delelinje kunne vært rettere og flipper fyldigere i bakkant.
En gul han med fin holdning puter og flipper. Men noe lang i bakparti. 4 blåbåndet med god type og stilling. Rimelige flipper, puter og lårdusker. Ønsker til jevnere delelinje og den ene hadde sprikende halefjær (etasjehale). 2 blåternet der den ene hadde alt for grove øyenringer. En rødternet hun hadde det meste i orden. Kun ønske om bedre flipper. 96p og beste Kineser. Sølv med bånd hun der delelinje og lårdusker var i orden men ønske om fyldigere puter og bedre flipper. Rødbåndet med gode puter og delelinje. Kunne hatt tydligere lårdusker og bedre flipper.
Mvh Terje Ree
Dommerkritikk LU 2026
Norsk Tomler
Først vil jeg takke for tilliten med å dømme vår nasjonalrase Norsk Tomler i 5 farger.
Jeg startet med 20 hvite med to på 97p. En hann og en hunn hvor jeg likte hannen best, når den viste seg var den veldig i orden. Noen hanner begynner å bli lovlig små. Ønsker på de hvite er bedre markerte rosetter, fastere nakke (Nakkeskill), bedre sokker og bedre vingeføring.
4 svarte: Best en hann bur nr.22 på 96p. God kroppsform, stilling og lyst fint nebb, som manglet fast nakke og rosetter. Ønsker på svarte er i anstrøk på nebb, mer markerte rosetter og bedre på nakkeskill.
8 rød: Det var 3 på 96p, hvor jeg likte hunnen i bur nr.32 best. Den røde hunnen som var et sjarmtroll hadde det meste, med nydelig type, figur og fremragende på rygglukking og vingeføring, med et lite ønske om fastere nakke. Ønsker på røde er bedre på nakkeskill, vingeføring, bedre sokker og kantvinger. Kantvinger bør ikke brukes i avlen da dette er veldig arvelig.
4 Gule: Som jeg har sett bedre før. Den beste kanskje litt snilt bedømt, bur nr. 36 på 96p. Ønsker på gule er bedre vingeføring, strekk i figur og kortere figur, fastere kroner, markerte rosetter og bedre sokker.
Avslutter med 2 Blå m/bånd hvor den beste en hann bur nr.37 på 96p med ønske om hvitere iris. De 2 Blå hadde veldig god rygglukking og vingeføring. Ønske på Blå er kraftigere panne og kortere i figur.
Gratulerer Svein Harald med den beste Norsk tomler. En hvite hann bur nr. 7 på 97p. Og gratulerer til første gang utstiller Cathrine Frugaard med den flotte røde hunnen bur nr. 32 på 96p.
Det er et ønske fra meg som dommer om tilbake melding fra Norges Tomler Klubb om bedømmelsen.
Jeg vil få takke for tilliten og takke for en alle tiders helg på Sola med trivelige kolleger
Mvh. Ole Gunnar Torp