Det var med tungt hjerte og dyp sorg vi mottok nyheten søndag 1 desember om at vår alles kjære Ronald Drotningsvik (63 år) hadde forlatt oss.
Ronald var en bauta i duemiljøet i Norge og mangeårig medlem av Bergens Praktdueforening (BPDF).
Han vil bli husket som en person med utrolig mange gode egenskaper. Han hadde alltid en positiv innstilling til det meste og det var aldri et nei i hans munn når det gjaldt vår kjære hobby. Enten det gjaldt hjelp med duer, tilrigging, dømming av duer eller andre gjøremål så stilte han alltid opp. Hans smittende latter, utrolig gode humør, og alltid vennlig innstilt på å hjelpe andre er det noe vi alltid vil huske. På spørsmål om å gjøre oppgaver for BPDF og NRF stilte han alltid opp.
Han hadde sine favorittraser, men viste alltid interesse for andre sine raser også, og det gjorde han med stor oppmerksomhet og engasjement. Når engasjementet er stort i duemiljøet kan det gjerne oppstå store diskusjoner, men vi kan aldri huske at Ronald noensinne var sint eller irritert.
Han vil også bli husket for det gode forholdet med Johny Larsen og hvordan de to har jobbet med å bringe Bergens Tomleren tilbake i flere farger. Dette gjelder også arbeidet de har lagt ned i sin favorittrase, nemlig Tysk Modeneser der de sammen har oppnådd fremragende gode resultater. Resultater som «Best in Show» og «Norgesmester i oppdrett» er noe som henger høyt innen raseduesporten.
På landsutstillingen i Stavanger januar 2023 var det ingen som visste om sykdommen, bortsett fra han selv som kanskje hadde en anelse om hva som var i vente. Men han var i strålende humør og hadde glimt i øyet slik som han alltid pleide å ha.
Det er trist og sørgmodig å tenke på hvor utrolig hurtig utvikling denne sykdommen har hatt. På sommermøte hos Birger Johnsen (Biggen) i juni i år var Ronald akkurat kommet til hektene etter første del av behandlingen slik at han kunne delta. Han var smilende som vanlig og godt humør, han fortalte at han innså at han levde på lånt tid. Men han hadde bestemt seg for å være den vanlige Ronald så langt det gikk an, han skulle ikke tillate seg å synes synd på seg selv. På samme måte opplevde vi han på den tradisjonelle duekvelden i oktober, selv svekket av sykdommen valgte han å delta, det gledet både oss og han å kunne dele denne kvelden sammen.
Han vil for alltid bli husket som en utrolig positiv og fin person med glimt i øyet, og som alltid hadde overskudd og tilgjengelig for andre enn seg selv.
Våre tanker går til Irene og barna med familie som nå sitter igjen i sorgen.
Vi lyser fred over Ronalds meget gode minne.
Alle oss i BPDF
