Litt spontant tok jeg en telefon til Arvid Bentzen i dag, for å høre om det var mulig å ta en tur for å kikke på duer, og høre hvordan dueinteressen oppsto. Arvid var ute på kjøretur, men han skulle hjem så det var bare å komme sa han. Så det gjorde jeg.
Vel fremme tok vi en tur innom duene først. Slaget ligger rett nedenfor bolighuset, og er delt inn i to passe store rom med god høyde under taket, samt med en yttergang hvor fôr og annet kan oppbevares. Duene hadde en fantastisk utsikt over Lygre-fjorden. Her var absolutt flest Afrikanere, og etter hvert skulle jeg forstå at dette er en rase som ligger Arvids hjerte nært. Innimellom var det også noen Danske Tomlere i rødt, gult og enkelte skadetegnede som stakk hodene frem for å se hva som hadde ramlet inn døra denne formiddagen. Det var mest enkeltfargede sorte og hvite Afrikanere, men også brokete, røde, blå og en med bronsebånd. En enkelt brevdue, «for syns skyld» hadde han også. Afrikanere har jo veldig kort nebb, men de klarer stort sett å ta opp ungene sine greit. Men hvis foreldrene ga opp, så tok Danskene over og fullførte oppmatingen fortalte han.
Arvid fortalte at han hadde gitt vekk mange duer i løpet av høsten, og også fått solgt en god del. Men planen var å redusere med enda flere, da han syntes han hadde litt mange. Spesielt mange hadde forflyttet seg til en bonde på Lindesnes, som ønsket å ta opp igjen duehobbyen sin. Afrikanerene var ikke særlig opptatt av å posere for å få noen fine bilder til websiden, de hadde det travelt med å kikke alle andre steder, men til slutt ble det noen brukbare. Entusiasmen til Arvid var det derimot ikke noe å si på. Han viste frem mange av de flotte duene på slaget sitt.
Etterpå tok vi turen inn, og jeg la straks merke til noen flotte diplomer som sto pent i et skap sammen med noen andre premier. Arvid hadde flere premier på lur i et annet skap, her var både gullmedaljer, diplomer og sløyer, som vitnet om flere utmerkelser på utstillinger opp igjennom årene. Han hadde også et fotoalbum med både egne og andres vinner-duer fra ca 1981, og mimret litt om bl.a Norwich Pustere som han hadde hatt på slaget og stilt ut med gode resultater. Han fortalte at han fikk tak i et puster-par fra «Hønsekongen» på Jæren, og til tross for at det ikke var særlig god pust i avlsparet, fikk de unger som var veldig bra. Det var stas å komme som en relativt ukjent oppdretter, og vinne med disse.
Men, la oss begynne med begynnelsen. Arvid ble født på Klepp i 1952, og etter noen år så flytta han til Stavanger. Han fikk interessen for duer da han var ca 14 år, og fikk tak i noen frittflyvende duer fra en gård i nærheten. Som flere andre jeg har snakket med har fortalt, fikk han tak i duer både hos Thuen i Stavanger og Ansgar og Alvsnes i Sandnes, og fremkomstmiddelet var sykkel. Han fikk også tak i brevduer, som han ikke fløy med men de var ypperlige som ammeduer. Brevduene var dyre i den tiden også, en brevdue kunne koste mange hundre kroner.
Da han var ca 15 år flyttet han til Egersund, og fikk etter hvert satt opp et duehus. Han mener han ikke hadde med seg noen av duene fra Stavanger, men det var her Norwich Pusterene kom inn i bildet. Han reiste land og strand rundt på utstillinger, foruten om hjemtraktene ble både Arendal, Porsgrunn, Østfold, Bergen og Haugesund nevnt, og etter hvert ble det litt forskjellige raser på slaget. Afrikanere kom tidlig på slaget, men også Kinesere, Modena, Norsk og Dansk Tomler og i senere tid har han også hatt Hamburger Sticken som ble solgt til Sverige for noen år siden. Før han fikk satt opp duehuset der han nå bor, leide han et hus nede i byen med et lite rom på utsiden som passet fint til å ha duer i. Han var usikker på hva dette rommet hadde vært brukt til tidligere, men det ble uansett et greit sted for duene å være.
Han meldte seg inn i dueforeningen som da hadde tilhold i Egersund, og satt her som kasserer noen år på slutten av 1970-tallet, deretter gikk han over til SJRF da denne foreningen ble opprettet. Arvid og kona Torunn, som døde for noen år siden, fikk en jente og en gutt. Gutten, som de fleste kjenner som Lars Erik, fikk tidlig interesse for duer og fjærkre, og hadde en tid 3 haner i duehuset som begynte å gale i 4-tiden på morgenen. Heldigvis ligger eiendommen til Arvid rett ved en gård, med sauer som beiter langs et stort stykke av eiendommen, men hanene måtte etter hvert bøte med livet likevel. Etter noen år sluttet Arvid med duer, og Lars Erik overtok. Men i 2015 foreslo Lars Erik at han skulle skaffe seg noen duer igjen, og det gjorde han. Han kjøpte bl.a Afrikanere på Landsutstillingen det året, og fikk tak i Danske Tomlere i rødt og sort fra Erling Friestad på Bryne, samt gule fra Jan Helge Havsø. De skade-tegnede danskene fikk han tak i hos Ådne Olsen fra Haugesund, samt noen fra Arendal. Etter dette har han stilt ut og fått flere gode premier og kritikker på spesielt Afrikanerene sine, men også de Danske Tomlerene. Da han var på spesial-utstilling i fjor med utenlandske dommere, fikk han tilbakemeldinger på at han hadde duer i Europa-klasse. Også under LU-23 fikk han supre tilbakemeldinger fra dommeren som dømte duene hans.
Det er med tungt hjerte han nå ønsker å redusere bestanden. De beste duene har han fremdeles på slaget, så om noen skulle være interessert i gode Afrikanere eller Danske Tomlere, så kan det være mulighet for å ordne overtagelse f.eks i forbindelse med Landsutstillingen på Sola 16-19. januar om reiseveien ellers er lang.
Finn-annonse med tlfnr: https://www.finn.no/recommerce/forsale/item/369080232
Under følger noen bilder fra fotoalbumet fra tidligere glansdager, samt et knippe premier og sløyfer fra nyere tid.
