Så var nok en Landsutstilling over, denne gangen i regi av SJRF, -og på vårt kjære «Duehotell» Quality Airport Hotel Stavanger. Her er godt å være for tobeinte både med og uten fjør.
SJRF har arrangert mange LU opp igjennom årene, og det er ingen tvil om at planlegging av arrangement, opprigg og nedrigg ligger solid plantet i ryggmargen på disse gutta. Selv om det ikke var så mange som kunne stille opp, kom burene raskt og presist opp i tur og orden. Imponerende med AARF som stilte med 2 mann av 3 mulige for å hjelpe til. Ved nedrigg må det nevnes spesielt 3 generasjoner Friestad som sto på, samt haugesunderen Torbjørn Jektnes som var med nesten til the bitter end for å hjelpe resten av SJRF-gjengen med å få burene ryddet vekk.
Ekstra kjekt var det også at brevdue-entusiastene holdt sitt LU samme tid og sted, og veldig interessant for undertegnede å få et lynkurs i bedømmelse av disse. Brevduene, altså. Ikke helt samme opplegg som hos oss, hvor lengden på den ytterste fjøren er viktigere enn fargen på den, for eksempel. Og at antall km/fart har en hel del å si.
Så er det en gang sånn at det er travelt for styret under et LU, spesielt tiden mellom ferdig bedømmelse og festmiddag. Da skal poeng dobbeltsjekkes, skrives inn i katalog, utregninger av premier, sløyfer skal henges opp, diplomer skal skrives ut med ringnr på championduene osv. Og tradisjonen tro er det alltid en eller annen feil som oppdages etter at katalogen er satt i utskrift. Denne gang hadde først og fremst junioren fra Haugesund falt ut av championlista. Vi som gjerne vil rekruttere nye medlemmer, må ihvertfall passe på at juniorene får sine bragder «opplest og vedtatt», og her dreide det seg om hele 3 stk Bergens Tomlere på 96 p!
Da dette var vel på plass, nektet plutselig skriveren å samarbeide. Etter flere gode forslag om hvordan blidgjør skriveren uten synlig resultat, måtte vi ta kontakt med den alltid serviceinnstilte Geir Rune. Han satte velvillig i gang trykking, og da 25 kataloger var unnagjort, ble vi plutselig oppmerksom på at junioren likevel ikke sto på lista over championduene. Katalogansvarlig forsvant tilbake foran datamaskinen, og fikk punchet inn junioren igjen, og på ny ordnet Geir Rune utskrifter. Klokka var da blitt så mye, at vi skjønte med en gang at diplomer kom vi aldri til å rekke å skrive ut, undertegne og laminere før fest og premieutdeling. Med manglende bannere, ble premieutdelingen noe mager i tillegg, men jeg tror alle som fortjente det fikk litt heder og ære under festen likevel.
For egen del gikk helgen så fort unna, at det føltes helt uvirkelig under møtet på søndagen at det da bare var etpar timer igjen til vi skulle pakke og dra hjem. Jeg vil våge å påstå at 12-timers skiftene jeg går i jobben min, er rene feriedagene i forhold til en helg med LU. Men langtfra så kjekt, da!
Og selv om det er travelt og jeg ikke rakk hverken å se så mye på duer eller snakket med så mange som ønsket, så observerte jeg mange andre som hadde en god drøs rundt dueburene eller i godstolene i hallen. Og i forbifarten ble jeg stoppet og fortalt hvor god jobb vi gjør, og at vi i styret blir satt pris på. Det var også noen som tilbød seg å hjelpe til, og selv om det ikke er så lett å organisere eller takke ja til denne hjelpen, så blir det satt pris på viljen og tanken bak det. Og da er det hele absolutt verdt det. Dette er samholdet og limet vi trenger for å eksistere i duehobbyen vår. Uten alle sammen som stiller opp, enten med det fysiske arbeidet rundt, gode ord underveis fra «gamle kæller» som har vært med på dette i årevis, avlere og dommere, hadde vi skrumpet inn til ingenting. Og det hadde vært 100 ganger tristere enn at helga for egen del gikk alt for fort og med mye ugjort.
Så er det også sånn at vi er et relativt ungt styre i NRF øyemed, og mye skal erfares underveis. I så måte er det godt å ha et HU å varme seg opp på, før det braker løs under LU. Når det er sagt vil jeg gjerne berømme de jeg har vært så heldig å få med i styret, – Terje E som har gjort en formidabel jobb med å sette seg inn i påmelding og katalogoppsett, Terje R som gjør en fantastisk jobb med bl.a å regne ut premier og holder resten av gjengen i ørene når det gjelder den økonomiske biten, Kjell-Ove som er en fabelaktig altmuligmann og denne gangen hadde vi også Cate vi kunne ty til ved behov.
Og hva med Hans Petter? Joda, vi måtte pent spørre om hjelp underveis også i år, og som sedvanlig stiller han opp til selv de enkleste oppgavene som for de som ikke er like «edb»-opplyste som visse andre, faktisk ikke er så enkle å utføre. Uansett, en ressurs vi håper vi kan lene oss på når det røyner på neste gang også med kunnskapen.
Så skulle en tro at det hele var over. Men den gang ei.
Da duene var på vei ned i de respektive reisekassene sine, kom det fra en observant katalogleser opplysninger om at strukturduene manglet i oversikten over beste due i sin gruppe. Og ved hjemkomst ble jeg kontaktet av enda en observant dueoppdretter at dua han hadde stilt hadde en helt annen poengsum på kortet enn i katalogen. Ved gjennomgang av papirene som dommeren hadde skrevet, ble det oppdaget feil i noen katalognr til i samme gruppe, og den eneste fornuftige forklaringen er at ved kontroll av poengsum har (dessverre) kortene til en dommer som tok dommerprøven stått fremme og ikke den reelle bedømmingen. Det er mange fallgruber å gå i under en utstilling, og vi skal vel klare å finne dem alle for deretter å tråkke godt nedi!
Så vil jeg til slutt takke alle involverte for en fantastisk fin helg, jeg gleder meg allerede til neste gang vi kan samles rundt bur-rekkene igjen. Synd det ble magert med bilder for egen del, men sånn ble det bare denne gang. Og når den helga går like fort unna som denne, vil jeg uansett være takknemlig for at vi tross alt kan samles om hobbyen vår.
PS. Veldig kjekt å få to ord med konene til Kjell-Ove og Rolf også, håper det ikke er siste gang de blir med på utstillinger!
