De fleste har lagt merke til den vakre varianten som går under navnet Almond, og som fremviser en fenotype som inkluderer flere farger flekkvis og tilfeldig på hele duas fjærprakt.
Almond i seg selv er ikke et fargegen, snarere et populært kallenavn som f.eks cream og sølv, og definerer en helt spesiell fargevariant. Genet har dog flere populær-navn, hvorav Stipper eller Stænket er det mest vanlige i omtale. Stipper (St) er et kjønns-linket dominant gen, og har flere alleler (=alternative gener) på samme kjønnskromosom (z). Disse allelene er Hickory(StH); Qualmond (StQ); Faded (StF); Sandy(StSa); Chalky (StC), WhiteOut og Frosty(StFr). Deres genetiske effekt er å lysne grunnfargen ved å tilfeldig hemme dannelse av pigmenter i fjærene. Det er dette som forårsaker det tilfeldige flekk-mønsteret. Mengden av flekker og dannelsen av disse varierer fra individ til individ, og har en tendens til å øke i omfang for hver muting, slik at dua ender opp mørkere og mørkere for hvert år den muter. De er derfor under stadig forandring. Hvor denne mutasjonen oppsto opprinnelig er det ingen som vet, men Almond-fargede duer ble beskrevet i England i 1735. Det antas at varianten har eksistert før den tid. Wriedt og Christie ledet den første kjente genetiske studien på genet i 1925. Et nyere studie angående St-genet kan du lese mer om her eller som pdf. vedlagt under.
Som den fortynnede varianten dilute (d), blir også unger med St-gen født med lite eller ingen dun. Men mens dilute er et ressesivt gen, er Stipper-genet Dominant. Siden det også er sex-linket, kan man kjønnsbestemme ungene i reirskåla. Det viktigste å huske hvis man avler med Stipper-gen, er å ikke avle dem homosygot, dvs sette to med dette genet sammen. Dette vil ha en dødelig effekt, enten allerede i egget eller som unge i reirskåla. Det er rapportert om noen få som har vokst opp, med dårlig syn og helse som vanlig bieffekt. I Tyskland er det ikke lov pga dyrevernsmessige årsaker å sette to Stippere sammen for å lage en homosygot Stipper.
Under følger noen bilder av hvordan St-genet oppfører seg. Noen ganger går forandringene fort, andre ganger tar det noen lengre tid. Men innen dua er ca 6 år vil den stort sett være helt mørk, gjerne med kun noen få hvite flekker tilbake.
Derimot er Kite (K), gjerne homozygot, en ypperlig partner til Stipper, og med en dose rec.rød og en dose checker/tavlet har du oppskriften på en klassisk farget Almond fenotype. En klassisk Almond fenotype er et «lappeteppe» av gulaktige, blå, svarte, brune, røde og hvitaktige farger, hvor selve almond-fargen (nøttefargen) ligger i bunn. Hvitt bånd i halen er en klassisk faktor. Når du så har oppnådd denne fenotypen, bør du fortsette å bruke Kite som partner, fordi for mye av rec.rød vil gjøre at rødfargen overtar og skaper DeRoys eller Agater istedenfor. Disse variantene er stort sett røde eller gule med noen innslag av hvitt. Blir den Almond-fargede duen for mørk i grunntone, er derimot res.rød eller DeRoys fin å bruke for å få tilbake den brungule nøttefargen, som opprinnelig ga navnet til denne varianten.
Faded (StF) ligner endel på fenotypen til Almond, men er lysere i brunfargen eller mer hvitaktig bleket, mest som en utvasket Kite i fremtoningen. De har få eller ingen flekker, er sex-linket slik som sin fetter Almond, men har ikke de samme problemene med blindhet eller økt dødelighet ved homozygot avl. Noen kan ha falmede grunnfargede småflekker spredt i fjærdrakten, spesielt rundt halsen. Den hemizygote falmede hunnen er nesten normalfarget til delvis falmet. Hun er også uten flekker og ligner på de heterozygote falmede hannene.
Mutasjonen ble først lagt merke til av Dr. H.W. Feldman ved University of Michigan i 1933. Dr. Feldman visste gjennom testparing at denne varianten ikke var en Almond, selv om den ble produsert fra en Almond-hunn og en Kite-hann.
Qualmond (StQ) har en gråaktig bunntone, og også her vil flekkene øke noe i farge og omfang etter som årenen går. Flekkene er dog ikke så mange, tykke eller intensive som i den klassiske Almond-fenotypen. Homosygote Qualmonds har muligens ikke problemer med øyne eller økt dødelighet, og det blir derfor hevdet blandt noen at man kan avle Qualmond med Qualmond uten noen skadelig effekter. Dette gjør de enklere å avle med enn sine Almond-fettere. Dette er dog en sannhet med modifikasjoner, da endel homosygote Qualmonds har problemer med bl.a øyne og helse. Homosygote Qualmond hanner er lysere i grunnfargen enn hemisygote hunner. Qualmond er en allele fra Stipper, og er ressesiv til dette genet. Dvs at en Stipper kan bære og produsere Qualmond, men en Qualmond hann kan ikke bære eller produsere Stipper, så sant den ikke blir paret med en hunn med Stipper-gen.
Hickory(StH) gir i motsetning til Faded og Qualmond de samme helsemessige problemene som Stipper, og fenotypen er ganske lik sistnevnte. Det er halen som viser om du har en Hickory eller en Almond, ved at halen på førstnevnte ikke lar seg påvirke særlig av røde gule og brune toner, men mest viser sorte/grå/blå. Hickory ble først identifisert av John Potter i Michigan.
Chalky (StC) blir fremdeles forsket og arbeidet med. Foreløpig er det en enighet om at primærfargene blir påvirket i forskjellig grad og produserer krittblått, oransjeaktig askerødt og krittbrunt. Ellers er fenotypen ganske lik faded, og i homozygot tilstand vil fenotypen være nesten hvit.
Sandy(StSa) har svært lite flekker, – stort sett i hode/hals-region, og færre på resten av kroppen. Disse flekken blir noe mørkere med årene, men ikke like kraftig uttalt som ved Stipper. Hannene er ofte noe mørkere enn hunnene i utgangspunktet, og prosessen med å bli mørkere går litt fortere på heterozygote hanner enn på hunner. Det er rapportert om irregulert formede øyne både i hetero/hemizygot utgave, men regnes ikke som dødelig i homozygot variant, selv om de kan ha noen helsemessige utfordringer i forbindelse med synet.
WhiteOut er en nyoppdaget variant jfr. linken «Almond-genetics» lengre oppe, evt pdf-filen. Det er lite å finne av beskrivelse og bilder av denne typen.
Frosty(StFr) er et recessivt kjønnsbundet gen på Stipper-locuset som fenotypisk bare uttrykker seg på hannene mens hunnene virker nesten normale. Genet blir fremdeles forsket og arbeidet med, kanskje spesielt av Tim Kvidera. Det ble første gang identifisert av Fred Genton fra Idaho, USA på 70-tallet. Homosygote hanner er ganske lik i fenotypen som heterosygote hanner i faded, dog med et «frossent» utseende. I hetero/hemizygot utgave er det vanskelig å se at frosty-faktoren er tilstede.
Axel Sell – Frosty
Bilder og tekst av bl.a Sandy, Frosty og Chalky kan leses om i pdf-filen under. Her står også mer utfyllende informasjon om St-genet generelt, samt presentasjon av DeRoys og Agater.
Dr. Axel Sell, en kjent tysk genetiker har skrevet flere artikler på sin hjemmeside, fra arkivet på denne siden finner du artikler både på tysk og engelsk for de som ønsker å lese mer om St-genet generelt.
Selvom man gjerne kaller den klassiske fenotypen for Almond, er det det samme genet som er i sving når det gjelder betegnelsen for vielfarbige eller som tidligere nevnt stænkede. Dvs at populære farge-klasser som Magnani, Harlekin, Stænket, Stipper, Sprinkle, Stipple, og Multicolor med flere, -alle stammer fra St-genet. Opprinnelig var det de norske genetikerne Christie og Wriedt som satte betegnelsen «St» for genet, og da utifra den danske tomleren som ble omtalt som stænket.
Under følger noen bilder av Magnani utstilt på HU-23:
Mye av informasjonen jeg har oversatt her, er hentet fra A. Sell og Ronald R. Huntley, samt diverse duegenetikk-artikler funnet på nett. De fleste av bildene har jeg fått av Kenny Pomona Feed fra Facebook. Han forteller bl.a at han skriver en bok om Ermine, Almond og Stipper, og har fantastisk flotte bilder av mange forskjellige varianter. På facebook er det også en egen gruppe for St-genet: St.-Almond Stippers. Søk den gjerne opp og bli medlem hvis du er interessert i å lære mer.
Flere bilder fra Kenny Pomona Feed:
