Her en dag tok undertegnede turen til Sturle Assersen i Egersund, for å høre om hvordan livet med duer har vært for han. Sturle tok meg vel i mot i sitt ganske nye duehus og fortalte villig vekk hvordan det hele begynte.
Da Sturle var 12 år gammel begynte hans 3 år eldre bror Eiolf med Norsk Tomler og hadde dem frittflygende fra slaget. Ca 1,5 år senere var interessen for duer også vekket for alvor hos Sturle, og han fanget seg noen par med parkduer som han bygget et eget slag til. Slaget var ikke veldig stort med plass til 6-8 par duer, men da kompisgjengen til Sturle ble lei av hytta på 10 kvm de hadde bygget rett ved der han bodde i Stavanger, så han sitt snitt til å gjøre dette om til sitt nye dueslag.
Her fikk Sturle kjøpt sitt første par røde brevduer, som etter litt viste seg å være to hanner… I denne tiden traff han også Arvid Bentzen som hadde god plass til å ha duer hvor han bodde, og de fant snart sammen i hobbyen sin. Fra sløydsalen på skolen hadde han utsikt til dueslaget til Alf Thu, som bl.a hadde frittflygende Carrier. Etter hvert ble det arrangert utstilling i Hillevåg, og her var det mange forskjellige fine raseduer å se på. Her traff han også bl.a Magnor Stokka og Tom Rørtveit. Hos Magnor fikk Sturle tak i et par Kinesere, en hvit 1,0 og rødternet 0,1. Han fikk også tak i ett par «hønsehaler», bedre kjent som Høystjerter, en brokete 1,0 og en rødterner 0,1. Og dermed var han i gang med avl av raseduer.
Som ung, dueinteressert gutt ble Sturle snart medlem i Rogaland Rasedueforening, og var innom flere oppdrettere i foreningen, bl.a Georg Beckstrøm. Han var veldig interessert i en god handel, men ikke fullt så interessert i å vise frem duene hvis det bare var for å kikke. Alf Thu hadde medlemsmøtene hjemme, og her var det selvsagt også mange fine duer å kikke på. Sturle fikk kjøpt seg et par med blåbåndede Antwerpen Smerler, og ble også kjent med andre dueinteresserte ungdommer som Geir Mikkelsen og Gunnar Hafsø fra Egersund, og Ole Kjell Løvås fra Sokndal.
Da Sturle ble 17 år begynte han å kikke på jentene istedenfor, og duehobbyen ble lagt bort for en periode. Men da han hadde funnet sin utkårede Olaug, giftet seg som 20-åring og flyttet til Egersund, tok han opp duehobbyen igjen. Og siden har han hatt duer på slaget, per nå i ca 60 år.
Sturle er i dag formann i SJRF, hvor han også har vært formann tidligere år. Han satt også som formann i foreningen som i sin tid var lokalisert i Egersund med ca 10-12 medlemmer den gang. Han har fått mange fine premier opp igjennom tidene, og har spart på utallige utgaver av duevennen. Disse var for tiden ryddet unna på loftet i påvente av overnattingsbesøk, men har ellers hatt tilhold i det flotte oppholdsrommet som han har bygget over dueslaget. Han har også vært innom mange forskjellige raser, bl.a Trommeduer, Strukturduer, Høystjerter og Parykker for å nevne noen.
De siste ca 20 år har det vært mest Norsk Mefikk Petent og Tyske skjønnhetsbrevduer på slaget. Sturle kjøpte sine første par med Petenter fra bestefaren til Geir Rune Eriksen, Randulf Svendsen. Ett par rødlaserte og ett par blå. Senere kjøpte han Gml Tysk fra Berge i Haugesund i blått, gult og gulbåndet som han krysset inn. Han krysset også inn ensfargede hvite Rhineaugen på de gulbåndede Gml Tyske, for å lage hvite Petenter. Rhineaugen hadde en god, oppreist stilling, slik Petentene skal ha. Han viste de hvite Petentene for første gang på en utstilling i Sandefjord, og ble her belønnet med 96 p av dommer Ole Gunnar Torp. Fra de hvite kom det også gule samt laserte Petenter, som etter hvert ble overtatt av Bjørn Carlo Andersen.
Da undertegnede var på besøk, ble det vist frem 1 par med sorte Tyske Modenesere fra Bergen, som hadde fått noen fine avkom. Den ene var spesielt interessert i oppmerksomhet, så det blir nok en flott representant å vise frem på kommende utstillinger. Ellers var det mange lovende unge Brevduer, Skjønnhetsbrevduer og Petenter i ungdueburet. Sturle og kona har bosatt seg på et nydelig og landlig sted hvor duene trives godt og kan fly fritt.
På tampen fortalte Sturle at han savnet tiden før, da folk var flinkere til å besøke hverandres dueslag til tross for at fremkomstmidlene gjerne besto av sykkel, buss og tog. I dag er det bare å sette seg i bilen å kjøre dit en vil, men besøkene blir færre til tross for at alt er mye enklere med tanke på reise nå. Han har absolutt et poeng der.
